Kirurgisk jobbglidning (oppgaveforskyvning)

Historie
Utover 90-tallet ble det klart at det var for få helsearbeidere til å imøtekomme behovene fra HIV/AIDS epidemien. Spesielt gjaldt dette Afrika sør for Sahara.

Dette gjorde at Verdens Helseorganisasjon promoterte jobbglidning som en strategi for å bruke eksisterende helsepersonell på en mer rasjonell måte og definerte det som:

”…. en rasjonell omfordeling av oppgaver mellom helsearbeidere. Spesifikke og egnede oppgaver flyttes fra høyere utdannede grupper av helsearbeidere til fag-grupper med kortere utdanning og færre kvalifikasjoner for kunne utnytte tilgjengelige menneskelige ressurser i helsevesenet mer effektivt”.

Eksempler
Det er åpenbare behov nye og innovative strategier for å kunne møte det store udekkede behovet for kirurgiske tjenester på distriktsnivå i lav inntekts land.

Jobbgliding i kirurgien og fødselsomsorgen i ressursfattige områder har fått økt oppmerksomhet de siste årene.

Mosambik har trenet lavere utdannede grupper av helsepersonell til å gjøre kirurgi siden 1984. I 2002 gjorde denne gruppen, kalt kirurgi-teknikker over 90% av all kirurgien på landets distrikts sykehus. Tilsvarende tall finnes for Malawi og Tanzania.

Fordelene
Å trene kirurgi-teknikere i Mosambik var 3-4 ganger mer kostnadseffektivt i forhold til å trene leger. Denne gruppen var også mer tilbøyelig til å arbeide videre i distriktene. 7 år etter endt utdanning arbeidet 88% fortsatt på distrikt-sykehus nivå. Til sammenligning arbeidet ingen av legene på distriktsnivå 7 år etter avsluttet utdanning.

Verdens Helseorganisasjon anbefalte i 2012 at kirurgisk jobbglidning for blant annet keisersnitt trygt kunne utføres av andre enn leger, så lenge det ble gitt adekvat utdanning og praksisen ble supervisert tilstrekkelig.

Les mer om WHO’s anbefalinger her:
Guidelines