Malaria

Malaria:
(Kilde: Folkehelseinstituttet Januar 2013)

Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten som smitter mennesker gjennom myggstikk og invaderer røde blodlegemer. Fire typer malaria gir infeksjon hos mennesker, Plasmodium falciparum, P. vivax, P. ovale og P. malariae. Disse parasittene har mennesker som eneste reservoar og overføres fra person til person gjennom stikk av blodsugende hunnmygg av Anopheles-arten. I Sierra Leone er det nesten bare Falciparum malaria. I Europa kommer ca. 10 000 reisende hvert år hjem med malaria og om lag 1 % av dem dør av sykdommen. Dette er dødsfall som kunne vært unngått med god informasjon og malariaforebygging. Antall meldte tilfeller av Malaria i Norge har de siste 5 år ligget mellom 30-40. Det er svært sjeldent med dødsfall. Blant reisende som kommer hjem med malaria, ser man ofte at de ikke har tatt anbefalt medikamentell profylakse av frykt for bivirkninger. Dessverre har de ikke fått med seg de potensielle konsekvensene av å la være å bruke myggbeskyttelse og medikamenter mot malariainfeksjon.

Anbefalinger om bruk av profylakse
Beskyttelse mot myggstikk er den beste malariaprofylakse. Det er dette som hindrer deg fra å få malaria. Medikamentell profylakse kommer i tillegg til dette, og forhindrer alvorlig sykdom dersom du blir infisert.

De viktigste tiltak for å unngå myggstikk er:

  • Oppholde seg minst mulig ubeskyttet utendørs etter solnedgang.
  • Beskytte kroppen med sokker, langbukser og langermete plagg (evt. impregnert med insektspray) etter solnedgang i områder med malaria og hele døgnet i områder med denguefeber.
  • Bruke myggmidler med dietyltoluamid (DEET) – på huden ved utendørsopphold.
  • Sove under impregnerte myggnett ved overnatting innen- og utendørs.
  • Myggfritt hus: bruk av myggnetting, gjerne impregnert, i dører, vinduer og ventiler. Evt. å spraye overnattingsrommet med insektspray et par timer før man legger seg. Ikke slå på lys før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie.

Medikamentell profylakse Hovedformålet med medikamentell profylakse er å hindre dødsfall på grunn av malaria. Samtidig tilstrebes minst mulig bivirkninger av medikamentene. Ingen av medikamentene gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Alle medikamenter kan ha bivirkninger. Ved korttidsbruk er bivirkninger ved bruk av malariamidler så godt som alltid reversible. Ingen malariaprofylakse er helt sikker. Selv ved adekvat profylakse må man alltid mistenke malariagjennombrudd ved uklar febersykdom og oppsøke lege så snart som mulig. Dette gjelder både under reisen og de første månedene etter hjemkomst fra malariaområde. Vanlig inkubasjonstid for malaria er 1-4 uker, men medikamentell profylakse kan forlenge inkubasjonstiden. En delvis resistent parasitt kan formere seg igjen når medikamentet er ute av kroppen. Ved oppkast eller diaré kan profylaksen bli utilstrekkelig pga. mangelfull absorpsjon av medikamentet i tarmene. Hvis en kaster opp innen en halv time etter inntak av den medikamentelle profylaksen, bør hele dosen tas på nytt. Hvis en kaster opp ½-2 timer etter inntak av tablettene bør en halv dose tas på nytt. Følgende medikamenter brukt som malariaprofylakse er tilgjengelig i Norge per januar 2013:

  • Meflokin (Lariam®)
  • Atovakvon-proguanil (Malarone®)
  • Hydroksyklorokinsulfat (Plaquenil®)
  • Proguanil (Paludrine®) – kun tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak

Anbefalt medikamentell profylakse er Lariam® eller Malarone®. Risikoen for malariasmitte er stor i hele Sierra Leone, også i Freetown.

Klinisk diagnostikk
Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer er for P. falciparium 7-14 dager. I enkelte tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lenger, spesielt om man har tatt inadekvat medikamentell malariaprofylakse. Symptomer på infeksjon med P. falciparum opptrer aldri senere enn et halvt år etter siste opphold i malariaområder. Symptomer forårsaket av de andre formene, kan i meget sjeldne tilfeller debutere flere år etter utreise fra malariaområdet. Feber er viktigste symptom ved malaria. Feber den første uken man er i et malariaområde skyldes ikke malaria, men ved feber senere under oppholdet og etter hjemkomst skal malaria alltid være første tentative diagnose. Til å begynne med er feberen gjerne helt uregelmessig, og uten febertopper hvert 2. eller 3. døgn. Ofte er feberen ledsaget av frysninger og frostanfall, hodepine, muskelsmerter, kvalme, oppkast og/eller diaré. Tilstanden kan til forveksling likne influensa. Initialt er symptomene nokså like uansett hvilken plasmodiumart pasienten er infisert med. Ved falciparum-malaria kan symptomene raskt forverres, og i løpet av få dager kan ikke-immune personer få livstruende symptomer fra hjerne, respirasjonsorganer, nyrer og andre organer. Malaria er derfor en av få infeksjoner hvor det virkelig haster med å få stilt diagnosen og starte behandling.

Laboratoriediagnostikk
De vanligste laboratorieprøvene er ikke så nyttige i diagnostikken. Trombocyttnivået er nedsatt hos mange pasienter, og etter noen feberanfall har mange pasienter anemi og positive hemolyseprøver. Urinstrimmel kan slå ut på blod/hemoglobin. For å stille diagnosen malaria, må man enten påvise plasmodier eller plasmodiumantigen i pasientens blod. Plasmodier påvises ved mikroskopi av tynn og/eller tykk bloddråpe. Dette er en sykehusoppgave og denne tjenesten finnes også på Masanga Sykehus. Her hjemme er allmennlegens rolle i malariadiagnostikken er å tenke at malaria er en diagnostisk mulighet og henvise pasienten til sykehus (infeksjonsmedisinsk, indremedisinsk eller pediatrisk avdeling). Ved den mikroskopiske undersøkelsen avgjør man om pasienten har malaria, hvor høy parasittemien er (dvs. antall parasitter per antall røde eller hvite blodlegemer), samtidig som man også prøver å avgjøre hvilken plasmodiumart pasienten er infisert med. I de fleste tilfeller stilles malariadiagnosen ved at man finner trofozoitter (ringer) i prøvene. Hos noen malariapasienter finner man også schizonter og/eller mellomstadier mellom trofozoitter og schizonter. Funn av gametocytter betyr at pasienten har vært syk minst en uke, og ofte indikerer funnet at pasienten har en viss immunitet eller har en benign form for malaria. Når man skal avgjøre hvilken plasmodiumart pasienten er infisert med, gjelder det vanligvis å bestemme om det dreier seg om en infeksjon med P. falciparum eller P. vivax. For å svare på det kan man også ha nytte av antigentester/hurtigtester. På sykehus hvor man mangler leger eller laboratoriepersonell som behersker malariamikroskopi, kan man også bruke hurtigtester – en antigentest for å avgjøre om en pasient har malaria. Mikroskopi bør fortsatt være rutinemetoden i malariadiagnostikken, da en grundig utført mikroskopisk undersøkelse vanligvis gir mer informasjon enn antigentester.

CapaCare house9